Direktlänk till inlägg 16 augusti 2008
I alle år
senere syntes jeg at rotter var både ekle, stygge, motbydelige og frastøtende. Og at dét var 'bare fornavnet'.
Venner av meg som hadde rotter, fikk ha dem helt i fred for meg. Som forresten er svært vant til de fleste slags dyr: Opp gjennom årene har jeg eid såpass mange forskjellige dyr (i tillegg til fisk og skilpadder); at jeg vel har mistet oversikten over alle dyreartene som jeg personlig kjenner til.
Kan jo nevne åsnor, griser og hester... Så skjønner du nok hva jeg mener.
Men rotter? No way. Men så, en vakker dag...
Ca. ved 10-tiden var jeg ferdig. Eller: Midlertidig ferdig. En trivelig sykepleier sa at jeg enten kunne komme tilbake vel en uke senere, eller kl. 15 samme dag. Min kjære og jeg vekslet raske blikk. - Da velger jeg jo selvsagt å komme tilbake s...
Endelig, etter måneder med venting; hadde jeg fått en timeavtale med en spesialist ved landets fremste og beste sykehus innen sine områder. Denne dagen dro vi tidlig hjemmefra. Det var mil etter mil, time etter time å kjøre. Underveis passerte...
Og nå grøsser jeg her jeg sitter. De rottene, de holdt til i vannkanten like ved der hvor mormor hadde campingvognen sin. Der var det rullesteiner, masse tang og sjelden folk. Der herja rottene fritt: De lekte, løp, vasket seg, sloss og hveste. H...
så var jeg ille redd for rotter. Og når jeg skriver redd, så mener jeg virkelig redd. Forferdelig og ubeskrivelig redd. Det hendte at jeg hadde mareritt om nettopp rotter. Og at jeg våknet av at jeg skrek. Høyt. Og den eneste 'erfaringen&...