Og nå grøsser jeg her jeg sitter. De rottene, de holdt til i vannkanten like ved der hvor mormor hadde campingvognen sin.

Der var det rullesteiner, masse tang og sjelden folk. Der herja rottene fritt: De lekte, løp, vasket seg, sloss og hveste. Hveste, ja. De knurret til hverandre. Og jeg glemmer aldri de lydene.

De største rottene, de var kjempestore. Hver trøtte morgen og slitne kveld, da jeg skulle få unna kveldsstellet og pusset tennene; så jeg dem. For da gikk jeg bort dit, ved svaberget, og stelte meg. Gikk ikke over hele den store campingplassen og bort til sanitæranlegget, ikke da.

Mormor ville selv alltid være med, og se etter meg. Og jeg tror at også hun var redd for at rottene skulle angripe.